Tolkning av veiskilt og varselskilt av vanlige typer trafikkskilt

I lekmannstermer er trafikkskiltenes rolle å gi veiledning til sjåfører, for eksempel å fortelle sjåførene retningen og navnet på stedet, hvilken oppførsel som er forbudt, hvilke situasjoner som trenger oppmerksomhet, og så videre. Under normale omstendigheter er ikke mengden informasjon på skiltene for stor. Så lenge sjåførene leser skiltene tydelig på forhånd, vil de ha nok tid til å tolke innholdet. Forutsetningen for å se på skiltene er selvfølgelig å sikre kjøresikkerheten, spesielt vær forsiktig så du ikke plutselig bremser ned eller bremser plutselig.

1. Veiskilt

Veiskiltene brukes til å angi grensene for byer, tettsteder og landsbyer, retningen og avstanden til destinasjonen, inn- og utkjøringen til motorveier, plasseringen av kjente steder osv. Fargen er blå bakgrunn (grønn bakgrunn) pluss hvit mønster. Når sjåføren kommer til en ukjent veistrekning, er slike skilt mest nyttige, de kan hjelpe sjåføren med å lokalisere og identifisere retningen.

For å la sjåfører raskt lese informasjonen på veiskiltene, bruker noen veiskilt en forenklet merkemetode. Veiskiltene vist i figuren nedenfor vil spare nybegynneren for mye bekymring:

På enkelte veistrekninger som må omkjøring settes det vanligvis opp omkjøringsskilt ca 500 meter i forveien. Skiltene vil markere omkjøringsretningen på en svært kortfattet måte. Sjåfører bør forberede seg på forhånd.

De blå bakgrunnsveiskiltene er vanligvis relatert til urbane veier, mens de grønne bakgrunnsveiskiltene er relatert til urbane motorveier og motorveier. Det er ingen forskjell i funksjon mellom de to bakgrunnsfargeskiltene. På grunn av lengre reiseavstand og raskere veihastighet for urbane motorveier og motorveier, vil grønne bakgrunnsguideskilt vise mer avstandsinformasjon, og avstanden settes tidligere enn blå bakgrunnsguideskilt.

2. Advarselsskilt

Varselskiltet er et skilt som advarer kjøretøy og fotgjengere om å ta hensyn til farlige steder. Fargene på disse skiltene er svært iøynefallende, og de er vanligvis plassert på steder med mer kompliserte trafikkforhold eller i forstadsområder.